PKF

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) gjennomførte ekstraordinært årsmøte 14. mars 2023 klokken 16.15, med forslag på vedtaksendring av § 1-1 Navn.

Etter 27 år siden stiftelsen av Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF), som frivillig interesseorganisasjon er det nå vedtatt navnendring.

Nytt navn er Kriminalitetsforebyggende forum – Norge (KFFN)

Takk til alle medlemmene som har fulgt oss gjennom 27 år. Vi ser frem til å være en fortsatt engasjert frivillig interesseorganisasjon som Kriminalitetsforebyggende forum – Norge for våre medlemmer.

Protokoll fra ekstraordinære årsmøtet:

Styret vil benytte litt tid for å registrere nytt organisasjonsnavn, utarbeide ny logo og materiell.

Styret

Politiets kriminalitetsforebyggende forum innkaller til ekstraordinært årsmøte. Kunngjøring av ekstraordinært årsmøte gjøres også kjent pr e-post til våre medlemmer.

Tid: 14. mars 2023, klokken 16.15. Sted: Thon hotel Oslo airport.

Dagsorden og innkalling

Innkommende forslag til sak 3. på dagsorden må være i styret i hende senest 2 uker før årsmøtet. Frist 28.februar 2023. Sendes styret@pkforum.no.

Alle betalte medlemmer har møterett, talerett og forslagsrett. Velkommen til ekstraordinært årsmøte.

Jane Bechmann Dahl, PKF-styreleder

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) er en frivillig interesseorganisasjon. PKF har nedfelt i vedtekter muligheten til å hedre PKF medlemmer til hederstegn eller æresmedlem.

PKF søker nå forslag på PKF medlemmer som har utmerket seg spesielt godt.  Disse vil bli hedret på PKF-konferansen 14. mars 2023.

PKF sitt formål er å forsterke det kriminalitetsforebyggende arbeidet i samfunnet, og sikre at det gis status og anerkjennelse. PKF skal være en aktiv pådriver for å bidra til synliggjøring av kriminalitetsforebyggende strategier, kompetanseheving, erfaringsdeling og nettverksbygging mellom ansatte i politi og kommune/andre samarbeidsaktører innen kriminalitetsforebygging.

Kriterier for hederstegn
Hederstegn kan tildeles medlemmer som har gjort en ekstraordinær innsats for PKF og det kriminalitetsforebyggende faget over tid.

Kriterier for Æresmedlem
Æresmedlemskap kan tildeles medlemmer som har hatt avgjørende betydning for PKF som organisasjon og bidratt i utviklingen av det kriminalitetsforebyggende faget på nasjonalt nivå.

PKF årsmøtet 2022 valgte egen komite for hederstegn og æresmedlem som vil vurdere og avgjøre kandidater til utmerkelsene.

Komiteen ser frem til å motta forslag på glødende og engasjerte PKF-medlemmer.

Forslag med navn på kandidat og begrunnelse for å bli vurdert til hederstegn eller æresmedlem sendes styret@pkforum.no innen 1. februar.

Politiets kriminalitetsforebyggende forum gjennomførte digitalt årsmøte 23. juni 2022.

PKF- styreleder Jane Beckmann Dahl ønsket velkommen. Linda Engsmyr var dirigent på årsmøtet. Årsmøtet hadde gjennomgang av årsberetning, regnskap, forslag til rammebudsjett og handlingsplan for 2022 – 2023. Innkommende saker fra styret om endringer i noen vedtektene. Dette ble enstemmig vedtatt av årsmøtet.

Nye PKF styret

Valgkomiteens innstilling til nytt styre ble enstemmig vedtatt.

Styreleder Jane Beckmann Dahl, Styremedlemmer: Ole Magnus Jensen, Tone Faale, Hans Sigurd Morstøl, Lise Håvemoen, Camilla Hålien Johansen, Hanne Blekkan, og Arne Wiggo Rognås.

Styrets innstilling til valgkomite og komite for hederstegn og æresmedlemskap i perioden ble enstemmig vedtatt.

Valgkomite: Bjørn Øvrum, Elin Tufte og Eddie Whyte.

Komite for hederstegn og æresmedlemskap: Leder, nestleder, Astrid Maria Grythe og Elin Tufte.

PKF VEDTEKTER, vedtatt 23. juni 2022

§ 1-1 Navn
Organisasjonenes navn er Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF), og er en frivillig interesseorganisasjon.

§ 1-2 Formål
PKF’s formål er å forsterke det kriminalitetsforebyggende arbeidet i samfunnet, og sikre at det gis status og anerkjennelse. PKF skal være en aktiv pådriver for å bidra til synliggjøring av kriminalitetsforebyggende strategier, kompetanseheving, erfaringsdeling og nettverksbygging mellom ansatte i politi og kommune/andre samarbeidsaktører innen kriminalitetsforebygging.

§ 1-3 Virksomhet
Årsmøtet i PKF vedtar en 2-årig handlingsplan som danner grunnlaget for å kunne oppfylle formålsparagrafen. Handlingsplanen vedtas med simpelt flertall.

Kapittel 2 Organer
§ 2 Organer
Organisasjonenes organer er:
1: Årsmøte
2: Medlemsmøte
3: Styremøte

Kapittel 3 Medlemskap
§ 3-1 Medlemskap
Følgende grupper kan opptas som medlemmer i PKF:

1. Ansatte og studenter i Politiet.
2. Pensjonerte medlemmer av PKF
3. Ansatte i andre offentlige etater og andre samarbeidspartnere som har som hovedoppgave å forebygge kriminalitet i samfunnet.
4. Styret vurderer og godkjenner andre søknader om medlemskap.
5. Årsmøtet kan med 2/3 flertall ekskludere medlemmer i PKF.
6. Et medlem er å anse som utmeldt av PKF 12 mnd etter forfall på innbetaling av kontingent. Utmelding kan skje uten varsling av medlemmet.

§ 3-2 Hederstegn
Hederstegn kan tildeles medlemmer som har gjort en ekstraordinær innsats for PKF og det kriminalitetsforebyggende faget over tid.

§ 3-3 Æresmedlem
Æresmedlemskap kan tildeles medlemmer som har hatt avgjørende betydning for PKF som organisasjon og bidratt i utviklingen av det kriminalitetsforebyggende faget på nasjonalt nivå.

§ 3-4 Komité/forslag og rutiner
Årsmøtet nedsetter en komité for hederstegn og æresmedlemskap. Komiteen skal bestå av leder og nestleder i PKF samt 2 representanter utenfor styret. Valgte medlemmer sitter i 2 perioder (4 år). Komiteen møtes i løpet av januar i årsmøteåret for vurdering av innkomne forslag. Forslag på både hederstegn og æresmedlemskap kan fremsettes av medlemmer i PKF, styret i PKF og komiteen.

Kapittel 4 Kontingent
§ 4-1 Kontingent
Årsmøte fastsetter kontingenten for alle former for medlemskap.

Kapittel 5 Årsmøte
§ 5-1 Årsmøte
Årsmøte er organisasjonens øverste myndighet og avholdes annethvert år innen utgangen av mars måned.

§ 5-2 Innkalling og frister
Årsmøte kunngjøres med minst 4 ukers varsel. Innkomne forslag / saker må være styret i hende senest 3 uker før årsmøtet. Andre saker kan ikke tas opp til behandling. Saksliste med beretninger, innkomne forslag og valgkomiteens innstilling sendes til medlemmene minst en uke før årsmøtet.

§ 5-3 Årsmøtesaker
Årsmøtet skal:

1. Vedta forretningsorden 2. Behandle årsberetning og regnskap 3. Behandle og gjøre vedtak i de saker som er ført på dagsorden 4. Velge styre 5. Velge valgkomite, styret i PKF kommer med forslag til kandidater. 6. Velge medlemmer til andre utvalg og komiteer 7. Fastsette kontingent

§ 5-4 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret bestemmer det eller når minst ¼ av medlemmene skriftlig forlanger det. Styret kunngjør ekstraordinært årsmøte med minst 5 dagers varsel. Årsmøtet behandler kun de saker som foranlediger innkallingen.

Kapittel 6 Medlemsmøte
§ 6-1 Medlemsmøte
Medlemsmøte avholdes etter behov og er organisasjonens høyeste organ i årsmøteperioden.

Kapittel 7 Styret

§ 7-1 Styrets sammensetning

Styret skal bestå av 8 medlemmer. Alle verv velges av årsmøtet og alle for 2 år. I PKF skal ansatte i politiet ha flertall i styret og ansatte SLT-koordinatorer skal utgjøre minst to styremedlemmer. Ellers skal styrets sammensetning være slik at det tar best mulig hensyn til mangfold og representative medlemsgrupper.

Ved frafall av styremedlem skal valgkomiteen konstituere en midlertidig erstatning frem til neste årsmøte.

§ 7-2 Styrets oppgaver
Styret leder PKF i samsvar med vedtekter og vedtak. Styret er beslutningsdyktig når minst tre av dets medlemmer er til stede, deriblant leder og nestleder. Styret kan oppnevne de utvalg og råd de finner nødvendig for å løse enkelte oppdrag. Søknad om permisjon fra verv i styret rettes til styret, som i søkers fravær vurderer og avgjør permisjonssøknad.

§ 7-3 Styrehonorar
Styremedlemmene i PKF tilgodeses med et styrehonorar, pålydende kr 6000,- som utbetales i desember hvert år. Utbetalingen forutsetter deltakelse på styremøter. Avkortning på kr 1000,- etter skjønn skjer for hvert forfall på styremøter.

Leder tilgodeses med et lederhonorar, stort kr: 21280, – som utbetales i desember hvert år.

Kapittel 8 Revisjon
Bortfalt ved vedtak på årsmøtet 11. mars 2014.

Kapittel 9 Oppløsning
§ 9-1 Oppløsning
Ved oppløsning skal et årsmøte bestemme med ¾ flertall hvem aktiva skal tilfalle.

Kapittel 10 Tvister, vedtektsendringer, ikrafttreden
§ 10-1 Tvister
Tolking av denne vedtekt skal behandles av styret. Styret avgjørelse kan prøves av årsmøte.

§ 10-2 Vedtektsendringer
Endringer av denne vedtekt kan foretas av årsmøte med 2/3 flertall.

§ 10-3 Ikrafttreden
Denne vedtekt ble endret av årsmøtet 23. juni 2022, og trer i kraft fra samme dato.

Høringsinnspill fra Politiets kriminalitetsforebyggende forum på forslag 119s

Politiets kriminalitetsforebyggende forum har sendt inn, og fremla muntlig dette høringsinnspillet for Helse- og omsorgskomiteen 16.mars 2021 vedrørende forslag i rusreformen.

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) er en nasjonal interesseorganisasjon med rundt 700 medlemmer fra politi, -/kommune og andre kriminalitetsforebyggere som jobber sammen for et tryggere nærmiljø. PKF har et særlig fokus på barn og unge. Vi arbeider for å fremme kriminalitetsforebyggende arbeid. Mange av våre medlemmer har lang erfaring og høy kompetanse innenfor kriminalitetsforebygging. PKF gir med dette vår høringsuttalelse som en landsdekkende interesseorganisasjon. Rusreformens forslag vil berøre alle våre medlemmer. Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) er positive til en rusreform som skal styrke helse tilbudet for personer med et langvarig og alvorlig rusmisbruk.

Norge har igjennom tidene hatt en tydelig ruspolitikk med både universelle forebyggende tiltak, helse- og sosiale tjenester og behandlingstilbud kombinert med klare sanksjoner for å forhindre og bekjempe misbruk av narkotika i befolkningen. Samfunnsmessige og individuelle konsekvenser av rusmisbruk har blitt politisk vektlagt. PKF mener at Norge er et foregangsland som har lykkes med å prioritere både forebygging og bekjempelse av narkotika for å styrke folkehelsen.

Avkriminalisering av alle typer narkotiske stoffer til eget bruk, for hele den norske befolkningen, anser vi er i strid med regjeringens mål om god folkehelse og et bærekraftig samfunn. PKF mener at avkriminalisering av narkotika til eget bruk for barn, vil være en nasjonal omsorgssvikt ovenfor fremtidens barn og unge.

Avkriminalisering kan føre til økt forbruk av narkotika blant barn

PKF er bekymret for at en avkriminalisering kan føre til økt bruk av narkotika blant barn og unge. Politiets avdekkende rolle vil bli svekket ved en generell avkriminalisering. Mistanke om bruk og besittelse er ofte politiets inngang for tidlig innsats videre i hjelpeapparatet. Politiet vil også kunne få mindre utfyllende informasjon om den unges rusutfordringer, som omfang av bruk, hvilke type stoffer, om vedkommende selger narkotika eller hvem vedkommende kjøper av.

Bekymringssamtalen som forebyggende metode i politiet, og i samarbeid med både foreldre og andre tjenester har vært et viktig virkemiddel for å fange opp, kartlegge og veilede barn/deres foresatte til rett instans.

Våre medlemmer viser til at unge selv ofte mener de ikke trenger hjelp, eller har motivasjon før rusmisbruket har blitt så omfattende at det er vanskelig å endre livssituasjon. En ytre motivasjon med sanksjoner kombinert med hjelp og støtte, har vært avgjørende for mange unge og deres foresatte til å klare å snu et begynnende rusmisbruk for barn. For de fleste unge har lovverket vært en sentral forebyggende barriere som har forhindret både test av rusmidler eller et videre bruk.

PKF mener at avkriminalisering av narkotika til eget bruk for barn ikke er i samsvar med et trygt samfunn som skal begrense individuelle og samfunnsmessige skader.

Forebyggende satsing

PKF støtter forslaget fra Senterpartiet at det trengs en nasjonal rusforebyggende satsing. Gjeldende reaksjoner bør styrkes og videreutvikles etter en nasjonal standard hvor fokuset ligger på fortsatt oppfølging og hjelp for befolkningen som ikke har et langvarig og alvorlig rusmisbruk. PKF sine medlemmer melder at det er store forskjeller på tjenester og tilbud for barn og unge. Det bør være like reaksjoner, tiltak og god tverrfaglig oppfølging i hele landet for å forebygge og snu begynnende rusmisbruk blant unge. Barn og unge må få likt tilbud, uavhengig av bosted. PKF ser behov for en rusforebyggende satsning på ulike nivåer i kommunene, politiet og i lokalsamfunnet.

SLT-modellen bør både styrkes og opprettes i alle kommuner for god samhandling og kunnskapsbaserte tilnærminger ovenfor målgruppen barn og unge. PKF opplever at tilbudene til unge blir ofte stykkevis og delt uten en sterk SLT-modell med tilstrekkelig ressurser til koordinering og igangsettelse av virksomme tiltak i landets kommuner.

PKF støtter alle innspillene som fremkommer i representantforslaget 119S.

Forslag fra Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF)

1. PKF støtter forslag om en nasjonal satsing/forebyggende reform med rusforebyggende innsatser rettet mot barn og unge. Satsingen må vektlegge kunnskapsbaserte metoder, tverretatlig samhandling, tilskuddsmuligheter og mobilisering av sivilsamfunnets aktører sammen med kommunale og statlige aktører.
2. PKF foreslår at det utarbeides et nasjonalt og likelydende foreldreprogram til bruk i skolene innen rusforebyggendearbeid.
3. PKF foreslår økt tverrfaglighet og styrket skolehelsetjeneste i skolene for å arbeide målrettet med rusforebygging både universelt og med unge, samt deres foresatte.
4. PKF støtter at det etableres pilotprosjekter for nærmiljøsatsninger som mobiliserer ressurser og utarbeider ulike tiltak for trygge lokalsamfunn. Unges medvirkning bør vektlegges, og bruk av ABCD metoden som styrkebasert tilnærming som grunnlag for Islandsmodellen.
5. PKF støtter forslag om at TIUR-modellen og liknende tverrfaglige satsninger blir et tilbud i hele landet for barn og unge med begynnende narkotikaproblemer.
6. PKF fremmer forslag om at SLT-modellen må styrkes som samhandlingsmodell i alle norske kommuner i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet.
7. PKF ser det som avgjørende for trygge læringsmiljøer, helsetjenester, næringsliv, forsvaret, våpensøknad og skjenkebevillinger mm at det forebyggende virkemidlet vandelsattest opprettholdes.
8. PKF støtter sikring av rusfaglig kompetanse innenfor Barne- og ungdomspsykiatrien. Vi ser også et behov for økt rusfaglig kompetanse for barnevern, helse- og sosialfaglige og oppvekst aktører, samt fritidsklubber og frivillige organisasjoner som møter barn og unge.
9. PKF mener at politiets virkemidler i dag må opprettholdes, videreutvikles og styrkes.

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) har medlemmer som arbeider for trygge lokalmiljøer hver eneste dag. Bekymringen for hvordan de skal forebygge, forhindre og ivareta barn og unge voksne som starter med narkotika med de nye foreslåtte endringene er stor. Barn og unge er vårt hovedfokus som organisasjon, og i dette skrivet.

Høring NOU 2019:26 Rusreformen fra straff til hjelp          

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) ble stiftet i 1996 og er en nasjonal interesseorganisasjon som drives på frivillig basis. PKF har ca. 700 medlemmer fra politi, kommune og andre naturlige samarbeidspartnere som jobber med kriminalitetsforebygging. Felles for alle våre medlemmer er et ønske og engasjement om å fremme det kriminalitetsforebyggende arbeidet samt jobbe sammen for et tryggere nærmiljø. PKF har et særlig fokus på barn og unge, og vi mener denne gruppen vil berøres spesielt av forslaget til ny rusreform.

Våre medlemmer har lang erfaring og høy kompetanse innenfor kriminalitetsforebygging. PKF ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans til rusreform – fra straff til hjelp. Vi gir med dette vår høringsuttalelse som en landsdekkende interesseorganisasjon. Vi ønsker å dele erfaringene som våre medlemmer har tilegnet seg gjennom mange år.

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) er positive og støttende til en rusreform som skal styrke helsetilbudet for voksne personer med et langvarig og alvorlig rusmisbruk. Avkriminalisering for hele den norske befolkningen anser vi er i strid med regjeringens mål om god folkehelse og et bærekraftig samfunn. PKF støtter ikke en avkriminalisering slik den er skissert i rusreformutvalgets rapport. Vi mener det er en for høy risiko for at dette kan føre til økt bruk av narkotika blant fremtidens barn og unge.  Er dette noe vi ønsker for det norske samfunn?  PKF sine medlemmer ytrer bekymring for at en slik avkriminalisering vil vanskeliggjøre den kriminalitetsforebyggende innsatsen for å kunne avdekke et misbruk så tidlig som mulig.

 Vi er enig i utvalgsmedlem Swahn sin dissens rundt utvalgets tolking av mandatet. Bakgrunnen for denne reformen startet med en tverrpolitisk enighet om å hjelpe de de tunge rusavhengige. PKF sine medlemmer opplever at utvalget går mye lenger enn sitt opprinnelige mandat og behandler hele den norske befolkningen likt, uavhengig av alder og livssituasjon.

PKF ønsker å understreke at Norge gjennom tidene har hatt en tydelig ruspolitikk med både universelle forebyggende tiltak, helse- og sosiale tjenester og behandlingstilbud kombinert med klare sanksjoner. Dette for å forhindre og bekjempe misbruk av narkotika. Samfunnsmessige og individuelle konsekvenser av rusmisbruk har blitt politisk vektlagt.

PKF mener at Norge er et foregangsland som har lykkes med å prioritere både forebygging og bekjempelse av narkotika for å styrke folkehelsen.

Innspill fra Politiets kriminalitetsforebyggende forum:

• Avkriminalisering av bruk, erverv og besittelse av narkotika til eget bruk må ikke gjelde hele befolkningen. PKF støtter utvalgets mindretall (Swahn) i tolkningen av mandatet.
• Målgruppen for avkriminalisering må bare gjelde for personer over 18 år med et langvarig og alvorlig rusmisbruk.
• De foreslåtte grenseverdiene på besittelse av mengde narkotika må reduseres, og kun gjelde gruppen tunge rusavhengige.
• Denne bestemte målgruppen må pålegges oppmøteplikt til helsetjenesten med sanksjoner ved manglende oppmøte. Helsetilbudet til målgruppen med eks FAC team må styrkes.
• Politiet må ha mulighet til å benytte tvangsmidler for alle grupper, også i en differensiert modell.
• Det forebyggende fokuset må få større plass i reformen enn det som rusreformutvalget presenterer i sin rapport. Dagens sanksjoner for barn som gir både hjelp og straff må videreføres og videreutvikles.
• Samfunnsmessige og individuelle kostnader og eventuelle effekter ved avkriminalisering må utredes ytterligere.

GENERELT
Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) støtter intensjonen om bedre helsetilbud for personer med et langvarig og alvorlig rusmisbruk, og ikke straff.

Våre medlemmer er imidlertid bekymret for den siste års utvikling i Norge som viser økt bruk av narkotika hos barn og unge (Ungdata 2019). PKF mener det er viktig med et reelt forbud mot narkotika for å forebygge og bekjempe kriminalitet som vi har lykkes med i stor grad i landet vårt. PKF fraråder å gjennomføre forslaget slikt det er fremlagt. PKF ønsker å kommentere forslaget på overordnede tema.

Rusreformutvalget ønsker å innføre en avkriminalisering for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk for alle borgere. PKF mener konsekvensene og signaleffekten dette gir vil kunne føre til en økning i narkotikabruk, spesielt blant barn og unge. Vi har allerede mottatt bekymringer fra våre medlemmer som møter barn og unge som nå tror at narkotika har blitt lovlig.  PKF sine medlemmer opplever også en bekymringsfull og mer liberalisert holdningsendring til bruk av narkotika blant flere barn og unge enn tidligere. Slik forslaget er fremlagt kan ungdom få en formening om at alle typer narkotika ikke er farlig da samfunnet godtar at de kan benyttes uten sanksjoner. Flere unge vi møter finansierer eget bruk ved å selge narkotika til andre unge. PKF er bekymret for at unges videresalg av rusmidler vil øke med de høye terskelverdiene som rusreformutvalget foreslår.

I det forebyggende arbeidet er det viktig å komme i posisjon til tidlig innsats. Utvalgets forslag vil gjøre det vanskelig å fange opp, motivere og snu et begynnende rusmisbruk uten straffereaksjoner som en ytre motivasjon. I dag frastår mange unge å bruke narkotika fordi de ønsker å stå fritt i valg av fremtidig studie, arbeid eller reise som krever politiattest.  PKF sine medlemmer møter mange unge som opplever at dagens lovverk mot narkotika er en viktig ytre motivasjon som hindrer dem i å teste ulike rusmidler. Denne viktige samfunnsbarrieren mot bruk av narkotika vil falle bort for både barn og voksne med utvalgets forslag om avkriminalisering. Effekten av en avkriminalisering vil også kunne gi et signal om at narkotika i Norge er lovlig. Barn og unge er en sårbar gruppe. Måten vi som samfunn møter barn og unge på kan være avgjørende for å hindre en videre ruskarriere.

PKF mener at for barn og unge bør gjeldende reaksjoner styrkes og videreutvikles etter en nasjonal standard der fokuset ligger på fortsatt oppfølging og hjelp. Det bør være like reaksjoner og god tverrfaglig oppfølging i hele landet. Slik forslaget foreligger, legges det et stort og ressurskrevende ansvar over på kommunene uten samsvar med påfølgende midler dersom forslaget skal gjelde hele befolkningen.

PKF erfarer at rusmisbruk ofte er kombinert med andre former for kriminalitet. Det er derfor viktig at politiet har hjemmel for ransaking uavhengig om vedkommende person kommer inn under rusreformen. Ved at politiet fratas hjemler for å ransake ved avdekking vil politiet miste virkemiddel for å forebygge, avdekke og bekjempe ulike typer kriminalitet. Gjennom «inngang» til avdekking av salgsledd er ransaking og beslag viktige virkemidler for politiet til å oppdage annen kriminalitet. Spesielt gjelder dette narkotikasalg til barn og unge hvor det er spesielt viktig for politiet å stoppe salgsleddet til ungdom.

PKF mener at foreslåtte grenseverdier på mengde narkotika må reduseres. Det bør heller gis en «godkjenning» om at vedkommende person med langvarig rusmisbruk kan oppbevare narkotika til eget bruk, men da i betydelig mindre mengde enn det utvalget foreslår. Kriteriene for å komme med i en slik ordning må være streng og individuelle behov vektlagt. Dette må kun gjelde for sterkt rusavhengige. PKF mener at hjelpefokus spesielt for de tyngste brukerne må styrkes.

Målet for samfunnet må være å møte mennesker med både helse- og sosialfaglig hjelp, med en kombinasjon av alternative straffereaksjoner når hjelp eller oppmøte til hjelpetjenester ikke ønskes.

MÅLGRUPPE

Politiets kriminalitetsforebyggende forum støtter mindretallet i utvalget (Swahn) i tolkningen av utvalgets mandat.  Det vil si at PKF tolker det i retning av at formålet er å foreslå en alternativ modell for personer med et langvarig og alvorlig rusproblem. Målgruppen for avkriminalisering av bruk, erverv og inneha en begrenset mengde narkotika må ikke gjelde hele befolkningen, herunder barn og unge.

Det må utredes egne strenge kriterier for hvem i denne bestemte målgruppen som kan få fritak fra straffereaksjoner, og hvem som kan utstede fritak. Fastlege, behandlende institusjon eller rustjenesten i kommunen bør vurderes som godkjenner av frikort/bevis som kan fremlegges politiet.

PKF er positive til at personer med alvorlig og langvarig rusmisbruk ikke skal belastes med straffereaksjoner i en allerede vanskelig livssituasjon. Vi støtter at en reaksjon i form av oppmøte for en rådgivende tjeneste i kommunen for personer med alvorlig og langvarig rusmisbruk, vil gi mulighet for kontakt, oppfølging og helsetilbud. Samtidig mener vi det må foreligge sanksjoner ved manglende oppmøte, for eksempel i det sivilrettslige eller i det strafferettslige sporet.

I folkehelsemeldingen vektlegges samlet innsats for å fremme befolkningens helse, forebygge somatisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse.  Et godt liv i et trygt samfunn fremheves. Folkehelseinnsatsen i Norge skal styrke og påvirke faktorer som beskytter mot helsetrusler. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Politiets kriminalitetsforebyggende forum vurderer at rusreformutvalgets forslag i liten grad samsvarer med folkehelseloven sin intensjon om å arbeide for et trygt samfunn og et godt liv for alle innbyggerne.

Rusreformen slik den er fremlagt har ikke utredet godt nok hvilken trussel avkriminalisering av narkotika til eget bruk kan ha på befolkningens helse og trygghet i et fremtidsperspektiv. Norge ligger lavest i Europa i bruk av narkotika. PK mener dette viser at ruspolitikken frem til nå har vist god effekt for den norske befolkningen. 

Alkoholloven har også i formålsparagrafen at vi som samfunn skal arbeide for å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Det å få bo i et trygt samfunn som ønsker å fremme og beskytte både befolkningens helse, sosiale og fysiske liv er noe av det viktigste i menneskers liv. PKF mener dette er de mest grunnleggende verdiene i vårt velferdssamfunn. Det å gi alle barn og voksne anledning til både bruk, erverv og inneha en begrenset mengde narkotika uten sanksjoner, kan gi uante samfunnsmessige konsekvenser og individuelle skader. Regjeringen vektlegger et bærekraftig samfunn.

Både innen folkehelse og ansvarlig alkoholhåndtering kombineres både juridiske, sosiale og helsefaglige virkemidler i et samspill for å begrense negative samfunn og individuelle konsekvenser med god effekt.

PKF mener at den samfunnsmessige og individuelle kostnaden må utredes ytterligere.

TRYGGHET FOR BARN OG UNGE

Våre medlemmers erfaring viser at forebygging av rusmisbruk og bekjempelse av kriminalitet er viktig for å skape et trygt samfunn. PKF mener en fullstendig avkriminalisering er et «eksperiment» for fremtiden.

Vi erfarer at narkotika finansierer kriminelle nettverk og alvorlig kriminalitet i Norge og andre land. PKF er bekymret for at politiet vil bruke mindre ressurser og dreie sine prioriteringer over på andre oppgaver med utvalgets forslag. Det kan føre til at brukermiljøer og nye kriminelle grupper utvikler seg i negativ retning. Ungdom kan utvikle et alvorlig rusproblem uten at det fanges opp. Det foreslåtte forslaget er lagt opp til en samtykkebasert ruspolitikk uten å kunne sanksjonere ovenfor de som ikke ønsker hjelp. Vi kjenner få unge og voksne som selv utrykker ønske om hjelp i en tidlig fase av sitt rusmisbruk. Hvilke konsekvenser dette vil få på lang sikt er vanskelig å forutse og et eksperiment i seg selv.

Forebygging er politiets hovedstrategi. Politiet i dag prioriterer innsats mot ungdomsmiljøer for å forebygge og hindre rusmisbruk, salg av narkotika, vold, gjengdannelse og annen kriminalitet. Økt tilgang av narkotika til eget bruk for barn uten at politiet vil prioritere å fange de opp mener PKF er bekymringsfullt. Vi må arbeide for å forhindre dette med tidlig innsats og sanksjoner. Alle barn trenger en trygg oppvekst med forutsigbare rammer. Det å gi barn og unge mulighet til å tilegne seg, oppbevare og bruke en viss mengde narkotika av alle typer uten straffereaksjoner, anser PKF som en samfunnsstyrt omsorgssvikt mot landets barn.

PKF mener videre at rusreformutvalgets forslag har mangelfull fordypning i dagens tilnærminger, metoder, tiltak og samarbeid mellom justissektoren, sosialsektoren, barnevern og helsetjenester for å snu en negativ rusutvikling hos barn og unge. Våre medlemmer har erfaringer som viser at dagens tiltak som bekymringssamtaler, ruskontrakt, ungdomsstraff, oppfølgingsteam, ulike kreative helhetlige tiltak og tverrfaglig samarbeid, kan ha god effekt både for barn og deres foresatte. Videreutvikling og økt bruk av alternative straffer kan eksempelvis være et godt egnet alternativ til utvalgets foreslåtte modell.

PKF ønsker å påpeke at avkriminalisering for gruppen med rekreasjonsbrukere kan føre til uheldige konsekvenser ved at særlig barn og unge ikke lenger frykter straff. Når straffetrusselen, herunder alternative straffereaksjoner, under en viss terskelverdi fjernes for alle brukere kan det føre til at narkotikabruk ufarliggjøres, normaliseres og verste fall økes blant ungdomsbefolkningen spesielt.

Politiets bekymringssamtale

PKF sine medlemmer har erfaringer som tilsier at tidlig identifisering er en forutsetning for tidlig intervensjon.  Tidlig intervensjon på rusmisbruk hos barn og unge vil si å identifisere og håndtere et problem på et tidlig stadium slik at problemet forsvinner eller blir begrenset med minst mulig innsats. Utvalget beskriver bekymringssamtalen som et av politiets viktigste verktøy i det forebyggende arbeidet. I rapporten omtales bekymringssamtalen som et verktøy som bidrar til å stemple og stigmatisere ungdom. PKF er klar over at de som har et begynnende rusrelatert problem kan oppleve andres fokus på problemet som en tilleggsbelastning og stigmatisering. Frykten for å stigmatisere må likevel ikke forhindre fagpersoner i å handle når symptomer på problemutvikling begynner å vise seg. For å motvirke opplevelsen av stigmatisering er det viktig at politiet kombinerer tidlig intervensjonsarbeid med etisk og faglig refleksjon med hensyn til hva som er best for den berørte. Politi og kommune kan ikke slutte å sette inn tiltak fordi de er redd de skal gjøre vondt verre. Det handler om å være bevisst og klar over utfordringene en står ovenfor og ta hensyn til individene.

Et politi som tar seg tid å møte ungdommer på en ordentlig måte og som anerkjenner de som personer kan bidra til å stimulere til mer klarhet om retning i livet. Bekymringssamtalen er et viktig hjelpemiddel politiet trenger for å kartlegge beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i ungdommens liv for deretter å henvise til rette instanser.  Muligheten til å kunne pålegge unge en bekymringssamtale etter Politiloven § 13 vil bortfalle for de forhold som utvalget forslår gjort ikke-straffbare.  PKF mener at dette helt klart vil svekke politiets mulighet for tidlig intervensjon. PKF ønsker at bekymringssamtalen videreføres og videreutvikles som verktøy.

Å forebygge rusmisbruk hos barn og unge må skje tidlig og i et bredt perspektiv i samhandling med barnets nærmeste. PKF er opptatt av gode oppvekstsvilkår og trygge nærmiljø for alle barn og unge. Det krever målrettede tiltak og virkemidler for utsatte barn og deres foresatte. Våre medlemmer har erfaringer med at narkotikamisbruk blant barn og unge ofte kan være et utrykk for mangelfull omsorg og/eller valg av et destruktivt ungdomsmiljø. Vi møter ofte foreldre som har store rusproblemer og som påvirker barns omsorg daglig.  PKF har som tidligere nevnt medlemmer på tvers av politi og kommune. Politiet har et tett og forpliktende tverretatlig samarbeid med kommunen, og særskilt ovenfor barn og unge. Det strategiske samarbeidet mellom politi og kommune gjennom politirådene og videre ut gjennom SLT-samarbeidet har en velfungerende struktur det er verdt å bygge videre på.

Rusreformutvalgets forslag vurderes av PKF som et eksperiment for barns helse, sosiale liv og trygghet. Har vi råd til å ta denne risikoen for våre barn? I det forebyggende arbeidet jobbes det med å skape gode oppvekstmiljø der tydelige, omsorgsfulle og trygge foreldre arbeider for ikke å utsette sine barn for fare vektlegges. Grunnleggende verdier om å beskytte og påvirke faktorer som kan redusere eller skade innbyggerne sin helse, trygghet og oppvekst vil bli hemmet slik forslaget foreligger.

PKF mener fremtidens barn trenger en tydelig og omsorgsfull ruspolitikk som ikke utsetter de for fare.

AVSLUTNING

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) forventer at regjeringen nedsetter et nytt utvalg som får et tydelig mandat om utarbeidelse av en modell for bedre helsehjelp til målgruppen med langvarig og alvorlig rusproblem, kombinert med ulike sanksjonsformer. Denne målgruppen og fremtidens unge fortjener en god rusreform som vektlegger å beskytte og påvirke faktorer som kan redusere samfunnets bærekraft. PKF mener det blir svært risikofylt å gjennomføre en forsvarlig reform i form av en avkriminalisering og støtter ikke forslaget.  Reformen, slike den er foreslått, vil kreve tunge og kostbare regelendringer med uvisse gevinster, og vil etter vår oppfatning være et sjansespill for våre fremtidige generasjoner.

Vi forventer at NOU 2019: 26 Rusreformen – Fra straff til hjelp slik den er fremlagt ikke vedtas, men at andre, mer ansvarlige alternativer utredes. Disse må ivareta reformens intensjon, og samtidig i langt større grad ivareta samfunnsvern og forebygging av narkotikamisbruk i befolkningen.