En studie av Lorentzen og Nielsen 2009 viser at 25 prosent av 20-åringene som har vokst opp med sosialhjelpmottakere i familien, mottar selv sosialhjelp i voksen alder. Men tidligere forskning har i liten grad vært i stand til å skille ut hvilke elementer og faktorer som forårsaker at sosialhjelp går i arv.
Uni Rokkans studie viser at nesten 32 prosent av de som hadde en mor som mottok sosialhjelp når de selv var i alderen 13–16 år mottar selv sosialhjelp som 19 åringer. Motsvarende er det mellom 3 og 4 prosent som mottar sosialhjelp som unge voksne dersom mor eller far hadde arbeid som hovedinntektskilde
Årsaken til at sosialhjelp går i arv kan forklares med egenskaper ved foreldrene som forårsaker både eget og barnas mottak. Det er med andre ord ikke slik at barn av sosialhjelpsmottakere "lærer" sosialhjelpsmottak av sine foreldre.
Fra andre kilder vet vi at mer enn 60 prosent av norske langtidsmottakere av sosialhjelp har dårlig psykisk helse, 50 prosent har andre helseplager og nesten 40 prosent er tidligere domfelte. Ut fra et intergenerasjonelt perspektiv kan man konstatere at det er lite som tyder på at sosialhjelpen i seg selv virker som en fattigdomsfelle mellom generasjoner. Snarer er det slik at problemene som ledet til sosialhjelpsmottak i første omgang er det som utgjør den største faren for intergenerasjonell overføring av sosialhjelp. På individplan er det derfor lite som tyder på at det å forlate sosialhjelpen i seg selv er noen løsning, så lenge problemene som forårsaket sosialhjelpsmottak i første omgang fremdeles er tilstede.
Her finner du rapporten >>Social assistance dynamics in Norway: A sibling study of intergenerational mobility
(Kilde: www.forebygging.no)
